Den store kjøredagen.
Hehe.. Nå er jeg om mulig enda mer trøtt enn jeg var i går kveld når jeg satt og redigerte siden. I dag har vi kjørt fra Bodø til Harstad. Og det har tatt på. Å kjøre lengre distanser med et barn som vanligvis nesten ikke greier å sitte i ro mer en et par minutter er SLITSOMT!
Iallefall. Nå er kl halv et om natten, og jeg har brukt de siste to timene med å redigere de siste tekniske problemene med siden. Nå gjennstår bare korrekturlesningen. Og det er det ikke jeg som skal gjøre. Det vil nok ta mange dager, og blir gjort i løpet av julen:)
Nå er vi kommet oss til Harstad iallefall. Godt og trist samtidig. For det første så syns jeg det er kjempetrivelig å være i Bodø, og både jeg og Frank gråt en liten skvett i bilen da vi kjørte. Gleder meg til å dra tilbake, og neste jul skal feires der :) Og jeg skulle ønske vi rakk over mer når vi var der. Godt fordi nå skal vi ikke kjøre mer før julen er over.
Hilde har egentlig vært snill idag, men det har krevd sitt. Man blir mentalt sliten av og underholde en vilter liten krabat i baksetet. Hun har lært og blåse skikkelig i en fløyteleke hun har hatt siden hun var liten. Og det beste av alt; hun har lært og pjuske. Så den siste timen byttet jeg og hun på og pjuske hverandre. Det er skikkelig morro og se det arbeider oppi lille-hodet hennes mens hun lærer nye ting.
Møtet med mor og far var kjempeartig! "Mor er veldig rar og gjøre masse rart, og far prakter med skviky-babystemme og da må jeg bare le altså." Det er jeg neste sikker på at hun tenkte. Hun fikk tre-gyngehesten jeg fikk til min 1 årsdag. Og den satt hun og gynget på den ene timen hun fikk være oppe før hun la seg.
Syns hun er verdens flinkeste når hun bare legger seg ned og sover på en fremmed plass uten problemer og protester. Gull pia mi! Kremt.. Når jeg først skriver om og sove, så må jeg køye nå.
