Enda mer stress. Men barnehagen gikk bra...
Huff. Dagen i dag ble litt stress, igjen. Vi startet dagen kl 0700, og det var tidlig ved tanke på at vi var ferdig å pakke kl 03 i natt. Lite planlagt og dårlig prioritering fra vår side. Men men. Hilde dro iallfall tidlig i barnehagen, og Frank startet den lange kjøreturen til Bodø. Det er første natten han er borte fra meg og Hilde siden hun ble født. Det er veldig rart. Men jeg har kjøpt meg en pose potetgull og slapper nå av foran PC-en. Det er godt. Etter at guttene, Frank og Lex, dro så fant jeg ut at jeg skulle farge håret, ta et bad og vokse leggene. En skikkelig jentestund med andre ord. Grunnen til jeg skriver det her nå (for denne dagboken skal jo egentlig handle om Hilde og hennes utvikling og oppvekst). Det var så skikkelig latterlig irriterende. Så jeg må bare fortelle dere. Da jeg hadde hatt fargen i håret i en halvtime og skulle vaske det ut, så hadde borettslaget tatt vannet! Tror dere jeg var lite panisk der jeg stod, naken og full av farge ? :) Vell. Måtte ringe Frank som var kommet et stykke på vei med kjøringen. For jeg hadde ikke nr til borettslaget. Han ringte de og sa at de måtte sette på vannet igjen, for jeg stod der med farge i håret. Det skulle de gjøre etter 5 minutter. Men etter 1 1/2 med farge i håret (nå begynte det å svi noe innmari) så kom endelig vannet tilbake. Da var det farge over hele meg (jeg prøvde å vaske litt av fargen ut av håret med den liten stråle av vann som fremdeles var igjen i kranen). Så fargen rant nedover ansiktet mitt og resten av kroppen. Og det sitter enda litt fast, siden jeg ikke hadde vann og vaske det bort med. Det hører med til historien at jeg måtte dra til byen og kjøpe meg to skjorter etterpå som "trøst" :)
Når jeg var i byen så kjøpte jeg samtidig boken som jeg har skrevet om tidligere her i dagboken. Boken heter "Ditt kompetente barn" av Jesper Juul. Bilde oppe t.h. Jeg er veldig spent på denne boken jeg! Utdrag fra bak på boken: "Med innlevelse, varme og humor beskriver Jesper Juul den grunnlaggende situasjon som er forutsetningen for all menneskelig utvikling ønsket om å samarbeide, og behovet for å utvikle og bevare den personlige integriteten, og den konflikten som uunngåelig oppstår når disse vilkårene ikke kan forenes. For den enkeltes utvikling er det avgjørende hvordan hver og en og den enkelte familien takler denne konflikten" Det har vært kommentert om boken at den burde leses av folk flest. Og fått masse god og negativ kritikk. Så jeg som sagt veldig spent på denne boken.
Den kjøpte jeg i byen. Vanligvis kjøper jeg det meste over Internett, og hadde nok fått den en del billigere da. Men denne gangen hadde jeg ikke tålmodighet til å vente på pakken. Siden vi skal ut å reise og ha ferie er det greit å bare ha denne boken og lese i. Den kostet meg 315 kroner. Men hvis dere øsnker å lese den så kan dere kjøpe den i en bokpakke med en annen bok fra Jesper Juul som også ser veldig god ut ("Her er jeg. Hvem er du?") til 298 kroner. Jeg kommer med oppdateringer etter hvert som jeg leser den.
Da jeg hentet Hilde i barnhagen kl 16 så var hun i strålende form. Og hadde en julegave til mamma og pappa. Jeg mottok den med tårer i øynene. Så søt de er der. jeg blir bare mer og mer imponerte av at de greier og holde styr på alle disse små ungene, og samtidig tenke på slike små ting. Kjempebra! Den var pakket inn og med lapp. Hilde selv hadde gullfargede hender, så jeg misstenker gaven til å være i den fargen, ja. Hehe.
Vi kom hjem og hun fikk middag. I dag har hun forsatt sinn fascinering av sokker. Som hun trer nedover armene og drar dem av igjen. Og legge lekene inn i bøtter, eller i det hele tatt alle hulrom i leiligheten hun finner! Hun prøver seg på puttekasten i dag. Det er ikke så enkelt. Tidligere har hun ikke vært særlig interessert i denne. Det er tydelig at ting utvikler seg oppi der.. Men det varte en stund og hun satt og plagdes, og fikk enkelte av figurene oppi, så tok hun likså godt hele kassen med til mamma for å få hjelp. Veldig fascinert studerte hun hvordan jeg puttet lekene oppi igjen.
I morgen blir det enda mer stress. Men så er det bare å slappe av når vi endelig kommer oss på tur. Det skal sies at jeg har litt flyskrekk, så jeg gruer meg en del til å fly alene med Hilde. Når vi reiste til Syden i sommer så hadde Frank henne mest på flyet. Huff. Men det går vell bra.
